hvorfor tåler jeg mindre nå enn før?

Oprettet af Lise Seidelin i
Kender du en psykopat?

hvorfor tåler jeg mindre nå enn før?

Tilbage til kategorien: Kender du en psykopat?

hvorfor tåler jeg mindre nå enn før?
11/09/2013  af Sigurd
Jeg er norsk derfor beklager jeg til alle at jeg skriver på norsk.

Jeg har et langt samliv bak meg på 13 år med en kvinne jeg var gift med.
jeg ble brakt til et krisesenter av familie og venner 3 år og masse helvete etter hun gikk fordi jeg ikke ville kjøpe et større hus hun ønsket å skape enda mer gjeld.
vi hadde en anstrengt økonomi og hun styrte alt som hadde med penger å gjøre. min lønn hadde hun full råde rett over å jeg måtte be om penger til tobakk eller annet.
det var mye mild fysisk vold mot meg og enda mer mental vold.
som mann tenkte jeg aldri over at dette var vold.
volden og de fysiske tingen hun gjorde mot barna våre var jeg klar over å gjorde det jeg kunne for å beskytte dem, flere ganger kjeftet jeg på barna før deres mor fikk muligheten. jeg visste at dettte ville medføre en utskjelling av meg fra henne. men i det minste ville barna ikke bli fysisk skadet. tanken var enkel. heller at hun tar tak i armen min å skriker i det uendelige om hvor forferdelig jeg er enn at hun fillerister ungen.
hun gikk i sinne i 2009 og sant å si var jeg på en måte glad at hun gikk og at for en gang skyld var det jeg som slapp å forlate huset.
jeg var lei av å sove hos venner eller i bilen. og på den tiden hadde vi bare 1 bil selv om den var min hadde jeg ikke helt uten videre fått tatt den. det ble litt krangel om hun fikk ta bilen med seg men siden den bilen var fra trygdekassen til meg pga leddgikt ga hun etter.
etter 3 år med et rent helvet for meg der barna kom med den ene historien etter den andre, da det gikk opp for meg hvor mye jeg ikke hadde fått med meg, hvor vondt barna hadde hatt det de siste årene samt alle de ting jeg fikk høre fra andre om hvordan jeg var og hvor heldig jeg hadde vært. fikk jeg nok. jeg hadde fått et sjokk da jeg fikk se at regninger for flere hudre tusen var ubetalt. alle i mitt navn mens hennes ble betalt. en siste regning som var til henne men somjeg fikk brev fra namsmann av var dråpen og jeg prøvde selvmord.

en stund etter ble jeg brakt til krisesenteret.
idag 2 år senere har jeg hatt både oppturer og nedturer. jeg vet at det kommer en “hvileperiode” og jeg bygger livet mitt sakt men sikert opp i disse få månedene med relativ ro.
men det jeg registrerer er at jeg tåler mindre enn før!
før kunne jeg ta disse urolige og konstante angrepene i årevis og månedvis før jeg ble utslitt.
i år tok det ikke 2 måneder engang før jeg var totalt utslitt.
hun har bare lov å kontakte meg på email og sms/text. og kun for ting som vedrører barna.
men hun saboterer det hun kan tar bursdagsinvitasjoner ut av skolesekken til barna, informerer ikke om selskap de skal i når de er med meg osv osv.
det er jeg som sitter med et gråtende barn og ikke henne.

jeg har registrert at når disse tingene starter vil det komme et urimelig krav fra hennes side.
men alt dette satt til side.
hvorfor når jeg i det minste har lært at livet ikke er slik, har gode rolige perioder der frykten for å miste sinne å slå ikke er tilstede. ikke tåler å leve med kroppslige spenninger så godt lengre?
jeg levde jo med utrolige kropps spenninger i flere år, ok jeg fikk søvn vansker jeg ikke lengre har ser man bort fra de periodene med angrep. da forsvinner søvnen fort igjen men jeg har medisiner som tar seg av å hjelperpå søvnen for de periodene.
men kroppen føles helt utslitt og alle gammle vonde følelser kommer veltende, alle ordene og hennes meninger om meg overtar med en gang mitt hode ogmine tanker. og selv om jeg vet og har både hørt og lært at jeg ikke skal tro på dette både fra våre barn og andre så sitterde der i hodet mit, sammen med hennes skrik og hysteriske anfall motmeg.
håper noen kan gi meg et svar.
for jeg kan da ikke igjen bruke tiden med fred til å frykte neste angrep, jeg vet jo de kommer og familievernkontor, krisesentre å andre sier at slik vil det være i minst 10 år til. epitel i orge som driver med psykopat offre sier at slik vil resten av livet være. man blir aldri kvitt slike mennesker. man er favoritt offer så uavhengig om de får en ny kjæreste vil de alltid falle tilbake på deres tidligere offre.
men jeg burde da tåle mer og ikke mindre?
jeg er livredd flashbacks er lenge siden jeg har hatt et slik men jeg er redd det ligger mer og venter av dem å jeg har erfart og blitt fortalt at slike kommer lettere når man er sliten.
er det noe jeg kangjøre somgjør at ikke alle mailer fra henne og advokater setter meg helt ut lengre?

  SV: hvorfor tåler jeg mindre nå enn før?
17/09/2013  af Lise Seidelin
Kære Sigurd!

TAK for din fine beskrivelse af, hvordan du har det. Du kan bare det der med at skrive. flot klaret.

Det er i orden, du skriver på norsk, men jeg skriver på dansk. Så måske er der nogle misforståelser, så håber jeg vi får fundet ud af det.

Jeg forstår godt, hvorfor du ikke kan forstå, at tingene bliver værre for dig, når du nu ikke bor sammen med hende, og at du burde have mere overskud til at takle hendes udbrud. Sådan er det. Desværre.

Jeg skal gerne vejlede dig og give dig redskaber til at lære at takle tingene på en måde, så du kan få det bedre. Det kan lade sig gøre. Jeg har selv gjort det, og vejledt andre til det, så kan du også.

TAK for ide til et indlæg.

Husk, at lige meget hvad der sker og bliver sagt, så er du et dejligt og vidunderligt menneske, elsket bare fordi du er til – er født. Intet andet. Og det er dine dejlige børn også.

De kærligste hilsner
fra Lise

  1

Lisegården